JANUAR 2026

Helt siden internettet oppstod, ca 1980-tallet, har det både forandret mennesket og verden. Vi kan ikke tenke oss hvordan verden ville sett ut uten Internett, og vi bruker mer Internett en noen gang. Internettet har skapt en hurtig og ny forbindelse mellom alle verdens land, som betyr at vi har modernisert den. Både Internett og teknologi forandrer seg hele tiden og hvert år kommer det ut nyoppdagende ideer. I denne oppgaven skal jeg skrive om hvordan Internett og teknologi forandrer seg på 10år. Hva vil skje med verden i 2026?

  

Året er 2026. På disse 10 årene har mye allerede forandret seg. 10år har gått og ny forskning har ført til at mennesket og verden har tatt et nytt fremskritt innen Internett og teknologi. I 2026 er livet mye enklere. I 2026 kan lykke bli kjøpt på Internett og du trenger ikke lengre å forlate huset. Om kjøleskapet begynner og tømmes kan du med få tastetrykk bestille varer gjennom Internett og få varene skrevet ut hjemme hos deg selv på en slags 3D-printer. Disse matvarene er likevel som de du kjøper på butikken, bare at det foregår på en enklere måte.

Det blir også skapt en ny form for hvitevarer, kjøleskap, komfyrer etc. Om vi tar kjøleskapet som eksempel kommer denne selvsagt til å være i stand til å oppbevare matvarer som før. Men kjøleskapet vil også ha en del andre funksjoner som blant annet et stereoanlegg, PC eller nettbrett eller at du rett og slett kan ringe naboen med det.

Huset trenger heller ikke lengre å vaskes eller støvsuges. Du vil få en velutdannet robot som fikser alt fra smuss til støv. Du trenger derfor ikke tenke på hvordan huset ser ut når du kommer hjem fra jobb, for du kan nemlig programmere roboten inn at den rydder og vasker til et bestemt tidspunkt.

I 2016 har en rekke biler det vi kaller en GPS. Den har kontakt med satellitter ute i verdensrommet. I 2026 tror jeg at denne vil bli forbedret på mange områder. Den kan for eksempel gjøre at et mindre antall biler blir involvert i bilulykker og at du inngår trafikkaos. Satellittsignalene vil også si i fra om noe mangler i huset, lyspærer o.l. eller om noe er snart ‘’ute av drift’’.

Holograpic teknologi

Nåtidens PC, TV og mobiler vil heller ikke bli så mye brukt i 2026. Disse kanalene blir laget om til Holograpic TV, PC og mobil. Dette er altså en skjerm i lufta som fungerer akkurat på samme måten som et nettbrett eller smarttelefon nå i dag. Skjermen kan du se rett gjennom og tekster «svever» på en måte i lufta. Du trenger heller ikke å bruke fingrene til å taste, men du kan skrive ved hjelp av tankene du har i hodet, eller ved muntlig tale.

I 2026 kommer både mennesket og verden til å bli forandret av teknologien og internettet. Trådløst Internett blir å kunne finne overalt i hele verden og flere vil bli knyttet til kommunikasjonen via teknologi. Det vil bli et større område med medier og de utvikler seg hver dag. I 2026 har mye skjedd, men det vil i de neste år fortsette å utvikle seg, kanskje for mye…

- Ingrid P.

Min PR-strategi til Piratpartiet

Det er 7 dager til valget og Piratpartiet har spurt meg om hjelp. De sliter med å få fram sine viktigste budskap og alle statistikker synker. En PR-strategi trengs NÅ, og jeg er på saken!

Mitt største mål med denne oppgaven er å få Piratpartiet til å bli med i kampen om å bli de største. Piratpartiet er ikke så like godt kjent for alle men jeg vil prøve alt jeg kan til å nå frem til en og hver person i denne kommunen. Jeg vil bruke ulike kanaler som gjør at jeg treffer ulike målgrupper, og jeg vil få fram partiets viktigste saker, og prøve å hjelpe de til å få statistikken til å øke. Samtidig vil jeg få flere engasjerte i de viktigste sakene og få de engasjert i politikken vår!

Når jeg sier jeg vil nå hver og en gjennom ulike kanaler mener jeg det at jeg vil bruke de kanalene jeg vet den målgruppen bruker mest. Som vi vet er den største målgruppen mennesker over 18år, de som kan stemme. Men jeg vil samtidig prøve å få flere engasjert i politikk så vil derfor også finne ut hvilke kanaler som blir mest brukt av disse. For ungdommen(18-25) vil jeg først og fremst satse på sosiale medier som nettavis, Facebook, Twitter og Instagram. Dette fordi ungdom nå til dags sjelden går uten mobiltelefon og får derfor med seg mer nyheter på nett enn de voksne. Jeg vil også få med noen ungdommer på laget som kan hjelpe meg med å publisere og fortelle sine nærmeste om hva dere brenner for. For de voksne(25++) vil jeg bruke aviser, magasiner, reklamer og stands. Dette nettopp fordi dette er kanaler som blir mest brukt av voksne og jeg vil derfor treffe de bedre enn gjennom sosiale medier. Disse mediene kan selvsagt også bli brukt av ungdommer. 

I min PR-strategi vil jeg også nevne noen av Piratpartiets negative saker og problem, nettopp fordi jeg også vil fortelle de om hva dere jobber for og imot. Dette er noe som styrker partiet fordi det viser at dere jobber for noe og virkelig brenner for jobben deres. 

Piratpartiets viktigste saker er delt inn i 3 forskjellige faser:
  GRUNNLAG - der de ønsker å gi enkeltpersoner frie ytringer, rettsvern og privatliv. Kollektive rettigheter som arbeiderettighet og forbrukerrettighet. Infrastruktur for samhandling, som transport, kommunikasjon og betalingformidling.
  DEMOKRATI - der de ønsker å etablere demokratiske spilleregler som er tilpasset informasjonsalderen. De mener også at internettet gir nye muligheter og bedre måter å organisere de politiske prosessene. 
  POLITIKK - der de er mer opptatt av å definere prosessene mer enn resultatet. De definerer sine nærliggende områder først, men vil også etablere målsetninger, prosesser og politiske programmer innen andre områder etter hvert som partiet vokser. 
Piratpartiet sier også;
''Piratpartiet står for sterkere sivile retter i form av menings- og ytringsfrihet, åpenhet i stat og forvaltning og mulighet til anonymitet i det offentlige rom og på Internett. Piratpartiet ønsker et fungerende og sterkt personvern for å garantere enkeltindividets mulighet til å ha en privat sfære, utvikling og utfoldelse uten utilbørlig påvirkning fra omverdenen. Vi mener at individet skal ha kontroll over sin egen informasjon og kommunikasjon. Vi mener at enkeltaktører har for sterk forhandlingsposisjon til at individet har reell påvirkning, og at det må regulering til for å kollektivt etablere et minimumskrav til disse avtalene. Vi mener også at infrastrukturene skal være distribuerte, nøytrale og allment tilgjengelig.''

Gjennom min PR-strategi vil jeg oppnå økning på Piratpartiets statistikk og jeg vil se flere ungdommer engasjere seg. Jeg vil få Piratpartiet opp blant de største, og få de til å formidle sakene sine bedre ut blant folk og det ved hjelp av å bruke de kanalene som egner seg best til de forskjellige målgruppene. Mitt største mål er likevel å få flere til å engasjere seg og vite hva Piratpartiet står for!
STEM PIRATPARTIET!


Kilder; MedieMØTER 2

- Ingrid P.

VALGET 2015

Nord-Fron kommune

I Nord-Fron kommune stiller 6 partier til valg, eller som du også kan si; de stiller liste. De politiske partiene er:
  > Senterpartiet
  > Arbeiderpartiet
  > Høyre
  > Kristelig folkeparti
  > Venstre 
  > Fremskrittspartiet
De har til sammen 25 medlemmer. I dag har Olav Røssum fra Senterpartiet makten, og er det vi kaller for en ordfører. Med seg på laget har han varaordfører Ragnar Jakobsen som er fra det politiske partiet Høyre. I kommunen vår er saker som fysisk aktivitet, skole, helse og kultur noen viktige tema. Og selvsagt er våre store naturressurser som landbruk også viktig å ta vare på. Selv om partiene ikke alltid mener det samme klarer de fortsatt å få til mye sammen, noe Olav Røssum selv nevner; 

''Alle parti har mange gode mål som vi prøver å oppnå. Sjølv om vi har ulike politiske prioriteringar, og kan vera usamde om saker som vi drøftar, er det politiske livet i kommunen prega av eit godt samarbeid mellom dei folkevalde. Det gjer at vi saman kan få til mykje.'' 

Oppland fylke
Oppland fylke har noen flere parti som stiller til valg/stiller liste. Disse er: 
  > Arbeiderpartiet
  > De Kristne
  > Demokratene i Norge
  > Fremskrittspartiet
  > Høyre
  > Kristelig Folkeparti
  > Kystpartiet
  > Miljøpartiet De Grønne
  > Pensjonistpartiet
  > Piratpartiet
  > Rødt
  > Senterpartiet
  > Sosialistisk Venstreparti
  > Venstre 
Noen av disse virker sikker ukjent for mange noe som ikke er rart. I fylkeskommunen er det en fylkesordfører som har makten, og i min fylkeskommune, Oppland, er det Gro Lundby, som representerer Arbeiderpartiet, som sitter øverst.
Oppland består for det meste tettsteder og fylkeskommunen fokuserer da mest på å bygge ut disse byene og/eller tettstedene. Samtidig er helse og skoleforbedring viktig. Vi trenger flere helsearbeidere og lærere som gjør at elever og unge skal få fullføre skolegangen uten problemer. Samtidig er jordbruk og omsorg også viktig i fylkeskommunen vår.

Valgkampen nasjonalt
Den nasjonale valgkampen er også viktig fordi det nevnes også saker som er viktig for kommunen og fylkeskommunen. Mens noen av sakene er mindre interessant i de mindre kommunene, finner vi saker som hver og en kommune og fylkeskommune kan kjenne seg igjen i. 
Noen saker som diskuteres nasjonalt som og er viktig for lokalsamfunnet er selvsagt skolegang, helse og omsorg. For stort sett alle parti har noe å si om dette, og de fleste argumentene går under samme kategori. Jeg synes disse temaene er viktige for alle ungdom og barn skal få fullføre skolegangen sin slik de selv ønsker med både gode karakterer, omsorg og helse. 


Media
Når jeg ser gjennom ulike riksdekkende medier som VG og Dagbladet merker jeg at kommunevalget og fylkestingsvalget ikke er noen av de øverste og viktigste sakene. På disse store mediene finner vi som oftest en form for reklame, stem ditt og stem datt i stedet for artikler om hvilket parti som fortjener å sitte i toppen. Lokalmedia derimot, som Dølen og GD har vertfall en og kanskje flere artikler om akkurat dette; hvordan og hvem skal styre kommunen og fylkeskommunen. Vi finner også ulike stemmegivninger om ulike kommuner skal slå seg sammen eller hvem de helst vil se som ordfører. Jeg tror det er lokalmediene som først og fremst skriver om disse to valgene. Når vi nærmer oss Stortingsvalg vil vi helt sikkert se mer til både partier og kjente politiske fjes på både VG og Dagbladet.


Politisk TV-reklame
I mange år har flere land vært skeptiske til å la partienes tilgang til økonomiske ressurser prege valgkampen på tilsvarende måte, men i 2009 åpnet den norske regjeringen for politisk reklame på Frikanalen. Frikanalen er en egen kanal der frivillige organisasjoner kan fremme sine budskap. Både NRK og TV2 har fokus på redaksjonell dekning, som gjør partipolitisk uavhengig.

- Ingrid P. 

Norsk radio- og TVhistorie

Radioens historie - (video)
Radioen var det første massemedium vi hadde. På rundt 1900-tallet oppdaget man at lydbølger kunne sendes gjennom lufta og fanges opp igjen. På få år ble det nye massemediumet utviklet. På 1920-tallet tok det fart i Norge og interessen var stor for den nye oppfinnelsen. I løpet av få år fikk vi kringkastingsselskaper som sendte radioprogram. Noe som var en viktig begrunnelse for å bygge ut radioen i Norge var å kunne sende værvarsler for fiskerne. I 1933 bestemte Stortinget for at all norsk kringkasting skulle skje i statlig regi og Norsk Rikskringkasting (NRK) ble opprettet og fikk monopol på alle radiosendinger i Norge. Det begynte med en kanal i 1933, to i 1984 og i 1993 fikk vi trekanalradioen, den moderne radioen. Opphevelsen av kringkastingsmonopolet først på 1980-tallet var startskuddet for en ny radiotid. I mer enn 50 år var det kun NRK som hadde lov til å lage radio i Norge, før i 1980. Da kom et sterkt politisk ønske om et større kringkastingsmangfold i Norge. Med dette ble det gitt grønt lys til å opprette nær-og lokalradioer, NRK fikk lov til å starte et program 2 og det ble gitt grønt lys for den første riksdekkende kommersielle konkurrenten til NRK, radiokanalen P4. Slik fikk vi på 1980-taller NRK P1 og NRK P2 og en rekke nærradioer landet rundt. I årets løp har P4 fått en kommersiell nabokanal, Radio Norge, mens NRK har P1, P2 og P3 for ungdommer. I løpet av et par tiår ble radioen et utbredt massemedium både i verden og i Norge. Radioen samler nasjonen og nasjonen samler seg rundt radioapparatene. I 1940 kom andre verdenskrig og det å ha kontroll over det nye massemediumet ble ansett som veldig viktig. Radioapperater ble forbudt fordi tyskerne ville at nordmenn skulle høre deres versjon av virkeligheten. Noen våget forstatt og gjemme radioene og fortsette å lytte på radio i hemmelighet. Dette gjorde at radiosendingene fra London ble et viktig holdepunkt i frihetskampen.
Torsdag 19.mai 2011 sluttet Stortinget seg til å digitalisere radiomediet som skisserer overgangen til digital radio i Norge. Fram til 2017 eller 2019 kan du forsatt høre FM-radio (vanlig radio) men du kan også høre radio via nettradio på PC, mobiltelefon og lignende, via en DAB-radio eller via tv og satellitt, kabel eller bakkenettmottaker. Selv om kampen om folks tid blir stadig sterkere klarer radioen seg godt. NRKs radioer er førstevalget og NRK P1 er klart den største radiokanalen i Norge. Nå i dag tilbyr NRK 25 radiokanaler eller tilbud om vi regner med absolutt alt.

Fjernsynets historie - (video)
Først ut var radioene, så begynte forsøkene å sende lyd og bildebølger gjennom lufta. Allerede på 1950-tallet kom de første prøvesendingene for tv, og året etter ble det klart for de ordinære fjernsynssendingene i Norge. Fjernsynet sendte nyheter. filmer, sport, serier, tidsfordriv, useriøst og seriøst. Denne gangen var fjernsynet svart/hvitt men i 1971 diskuterte Stortinget om de skulle innføre fargefjernsyn i Norge. Dette ga store investeringer. Nyttårsaften 1971 hadde kong Olav den årlige nyttårstalen og det ble en tyvstart av de første fjernsynssendingene med farger i Norge. Før dette ble fargene til og med tatt bort om det fantes i programmet. Fra 1972 ble det prøvesendinger i farger, og det ble straks standard. Fra 1975 ble det ordinære farge-tv-sendinger fra NRK. På denne tiden var det bare en TV-kanal og hele Norge så de samme programmene. NRK bygger også ut fjernsynstilbudet og distriktskontorene får også tv-utstyr og lager populære programposter som for eksempel Norge rundt. Desember 1984 kommer direktesendt fjernsyn til Svalbard og med dette regnes utbyggingen av fjernsynet fullført. Helt siden de første sendingene gikk på luften i 1960 er sendenettet bygd ut og i 1984 har et stort flertall av norske husholdninger fått TV-signaler til sitt hus. Ikke før i 2009 fikk alle i Norge et komplett TV-tilbud. Da ga Stortinget en garanti for at alle på sin faste adresse skulle få et fullverdig TV-tilbud. Opp gjennom årene har fjernsyntilbudet vokst og mens du før måtte være tilstede og se tv-programmene akkurat når de ble sendt, kan du nå kjøpe deg en boks med opptaksmuligheter, pauseknapp og varsling. Du har også tilbudet om å bruke nett-TV noe som har blitt veldig populært i disse dager.
NRK får konkurranse
Rundt 1980 ble det vanskelig for teknisk og opprettholde NRK-monopolet og et etnisk ønske om mangfold. De som bodde nær Sverige kjøpte seg svenske antenner og tok den i de svenske TV-kanalene. I Desember 1981 ble kringkastingsmonopolet brutt og kulturminister Lars Roar Langslet la fram listen over dem som skulle få drive forsøksvirksomhet med nærradio og lokalfjernsyn i Norge. Det ble nå mulig og ta inn utenlandske tv-stasjoner via satellitt og i 1988 kom det en egen lov om nærkringkasting. Dette året startet både TV3 og TV Norge med sendinger og ble på kort tid et stort mangfold i tv-tilbudet. Stortinger lyser ut konsesjon for et alternativt riksdekkende TV-tilbud til NRK og i 1991 får TV2 AS konsesjon til å drive riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. 5.september 1992 starter TV2 sine sendinger med hovedsetet i Bergen. TV2 blir raskt et populært alternativ til NRK og kanalen satser både sport, norskprodusert underholdning og aktualitetsprogrammer. Dette gjorde at NRK ble utfordret og måtte skjerpe seg for å beholde sine seere. NRK2 etableres i 1996 for å utvide NRKs TV-tilbud for via en kanal nummer to kan NRK utdype og utvide sitt totale TV-tilbud. I 2007 legger NRK som sitt fjernsynstilbud og lanserer trekanal-fjernsynet. NRK1 forblir det store og brede kanalen, NRK2 fordypningskanalen og NRK3 barnas og ungdommens kanal. NRK legger nå stor vekt på å være et tilbud fra hele landet til hele landet. De har et sterkt distriktsnett og kan speile Norge på en måte som svært mange norske TV-seere setter pris på. Selv om NRK ikke er et kommersielt alternativ for norske TV-seere er de finansiert gjennom en kringkastingsavgift eller lisens som alle i Norge med fjernsynsapparat må betale. NRK er likevel den største norske TV-kanal med en markedsandel på 31,8%.

- Ingrid P

Den fjerde statsmakt

Den fjerde statsmakt er en betegnelse om pressen og andre massemedier som TV, radio, aviser, ukeblader osv.. Pressen sin rolle blir da særlig sett på som en kritiker og en overvåker, og blir en maktfaktor i samfunnet vårt. Medier drives uavhengig av staten og er derfor ikke naturlig en egentlig statsmakt, men på grunn av sin store makt i offentligheten og blant folk flest blir de ofte kalt ''den fjerde statsmakt''. De andre statsmaktene i Norge er Den utøvende (Kongen, ved regjeringen), Den lovgivende (Stortinget), og Den dømmende (domstolene).

Medias ''vaktbikkje-funksjon'' er en måte å si at mediene passer på at de som ikke har mulighet til å ytre seg, likevel får det, og at det som skjer bak murene kommer ut i lyset. Minoritetsgrupper, de som ikke kan stemme og eldre folk er noen eksempler som trenger vaktbikkjefunksjonen. I et demokrati skal alle samfunnsgrupper ha mulighet til å delta på den offentlige arenaen, og siden media overvåker og kontrollerer de tre formelle statsmaktene har mediene en vaktbikkjefunksjon. Siden dette er samfunnsgrupper som ofte blir glemt, er vaktbikkjefunksjonen svært viktig.

Mediemakt er et uttrykk som forteller oss at media har muligheten til å påvirke oss og andre. Media har en makt og gjennom ulike artikler kan makten brukes til å endre vårt og andres syn og meninger. Makten mediene har gjennom dagsorden og portvaktfunksjonen kan vi kalle viljesmakt. Det er en synlig makt og de som jobber innenfor media har makt til å publisere og vise det de vil samtidig som de kan prioritere ting overfor andre ting. Det kan for eksempel vise til en sak om terrorisme overfor en sak om Norske Talenter. En journalist har for eksempel lov til å velge saker og viklinger. Vi har også noe som kalles definisjonsmakt og denne typen makt er ikke mulig å knytte til et bestemt sted eller en bestemt person. Den ligger over alt, for eksempel hvordan språket blir brukt eller i hvilke mennesketyper som kommer på tv. Strukturmakt er en makt som ikke handler om at en person får viljen sin, men at en overordnet struktur skaper maktforhold. De har for eksempel kontroll over store andeler publikumsmarked og konkurransefortrinn og har en stor fordel når de skal selge reklameplass, spre informasjon eller markedsføre nye produkter fra konsernet.

Kilder sitter ofte med stor makt og kan kjøpe seg plass hos journalisten. Dette kalles Kildemakt. Journalisten kan tjene ganske mye penger om kilden har voldsom interessant informasjon å gi. Vi har også episoder der kilden kan ta med seg journalister utenlands for å vise dem virkeligheten. De fleste opplysninger er laget av kilder og ikke selve journalisten, som gjør at journalisten velger å bruke denne kilden. Dette gjør at kilden får makt.

VG (Verdens Gang) er en norsk riksdekkende tabloidavis som utkommer både i papir og i elektronisk form, og ble grunnlagt 23.Juni 1945. Fra 1981 og fram til 2010 var VG Norges største avis målt i opplag, men i 2010 ble de forbigått av Aftenposten. Torry Pedersen er ansvarlig redaktør og administrere direktør. I 2013-2014 hadde papirutgaven en nedgang på hele 15% som er den største nedgangen av dagsavisene.

NRK er et norsk statlig kringkastingsselskap som kringkaster innen radio, fjernsyn og nye medier. NRK ble grunnlagt 1.Juli 1933. Etter samme modell som BBC bygger NRK på prinsippene til en allmennkringkaster. NRK er medlem av Den Europeiske kringkastingsunion og er Norges største mediebedrift med ca 3 500 ansatte(2011). NRK består i 2012 av tre riksdekkende TV-kanaler (NRK1, NRK2 og NRK3/NRK Super), tre riksdekkende radiokanaler (NRK P1, P2 og P3), og nettstedet NRK.no med tilhørende nettsatsinger som Yr.

P4NORGE er en norsk kommersiell riksdekkende radiostasjon og ble lansert 15.September 1993. P4 er heleid av Modern Times Group og har sitt hovedkontor på Lillehammer samt regionkontor i Oslo, Bergen, Tromsø og Kristiansand. Kanalen sender i det femte riksnettet (FM5-nettet).


Kilder er linket i innlegget 

- Ingrid P

Youtuber

En ''Youtuber'' er et av Norges nyeste yrker. Yrket går ut på å blogge gjennom å legge ut videoer på nettstedet Youtube, som helt klart er ett av det mest brukte sosiale medier blant barn og unge. Det kan være alt fra en sminkevideo til en parodi av en sangtekst fremført på et humoristisk vis. I Norge i dag er det kun noen hundre som jobber som en Youtuber, og de fleste startet dette yrket fordi det er gøy og underholde andre, men det kan også være noe man jobber fulltid for. Noen kjente YTers er FRIKK, PewDiePie  og PistolShrimps.

PewDiePie

   Innholdet og sjangeren til de mest kjente YTers i Norge og i verden er musikkvideoer, humoristiske tegnefilmer, parodier, sminketips, stunts og videoer der de filmer sine gamingskills. For de fleste så er nok sminke og hår noe vi jenter ser på, og blir som oftest utført av de kjente rosabloggerne. Stunts og spill ligger mer på guttesiden og blir utført av spillegutter selv, som også lager stuntvideoer og morsomme parodier.
   Ny teknologi gjør at det blir lettere å bruke og du får mer tilgang til det du vil se eller høre på. Vi har for eksempel  Vimeo og Youtube som gjør det lettere for oss og bestemme selv hva vi vil se på, som gjør at vi bytter ut TV med PC. Disse mediene gjør også at vi kan lage våre egne videoer. Vi har også Spotify som lar deg spille av musikken du vil høre på i stedet for å bla gjennom alle radiokanaler for å finne favorittsangen. Dette gjør at den nye teknologien endrer bruksmønstrene for mediene våre, fordi vi ikke lengre trenger sjekke tv-guiden bak i avisen eller finne ut når de har topp50 spillende på P3.
   Det kan bli følger for brukere som utvikler og lager medieinnhold selv. Dette fordi de går sin egen vei og gjør akkurat det de selv vil. Det kan føre til at de sender ut feil informasjon som gjør at mottaker kan oppfatte filmen helt annerledes enn det senderen oppfatter. Når videoklipp, bilder, nyheter og program skal ut på ulike TV kanaler må det først godkjennes. Det er ikke alt som er like bra og vise på TV. Men er du en egen bruker og lager medieinnhold selv velger du dette og du får publisert lett. Selvsagt er dette også postitiv. Du får lettere publisert, som gjør at du kommer lettere ut i verden. Om du for eksempel har veldig lyst til å bli en popstjerne, er det å legge ut en sangvideo på Youtube en stor sjanse til å bli lagt merke til. Det å utvikle og lage medieinnhold selv er kreativ, morsomt, lærerikt men også en risiko.

Vi fikk også i oppgave om å prøve oss som YTers. I filmen vi laget spiller Tora reporter i programmet ''SingIt'', der hun har besøk av Eirin som spiller Nicki Minaj. Videoen går på engelsk som er et internasjonal språk og kan derfor blir forstått av personer over hele verden. Vi avsluttet videoen med en sang. Her er vårt resultat;

- Ingrid P

Gone girl

Hvem er Nick? Hvem er Amy? Hvordan er de i sitt ekteskap – i samfunnet?

Gone girl er en dramathriller som ble ferdig i 2014 i USA.  Regissør er David Fincher og manuset er skrevet av Gillian Flynn, fordi filmen er basert på hennes roman med samme tittel.  I filmen møter vi Nick Donne (Ben Affleck) og Amy (Rosamond Pike). På deres femte bryllupsdag forsvinner Nick’s kone Amy, og Politiet mistenker ektemannen. Nick nekter skyld, men kan ikke forklare sine stadige løgner og sin mistenkelige oppførsel. Dette utgjør et mediesirkus og verden tørster etter å finne avsløringer.

Nick er Amy’s ektemann. På den femte bryllupsdagen kommer Nick hjem til et tomt hus der det tydelig har vært en kamp. Politiet kommer raskt inn i bildet og mistenker ektemannen for drap. Amy er kjent fra før med sine barnebøker ‘’Amazing Amy’’ og mediene kaster seg raskt over saken. Nick klarer å holde hodet kaldt og er sikker på at dette ikke er hans skyld. Samtidig i filmen merker mann rar oppførsel på Nick, akkurat som om han holder noe inne han ikke kan si. Han virker ikke redd eller lei seg, mer lettet. Dette kommer ut midt i filmen der det viser seg at Nick er utro. På slutten av filmen begynner Nick å skjønne hva som skjer og må derfor skaffe seg hjelp av en advokat. Han får samtidig god hjelp av sin søster gjennom hele filmen.På slutten kan ikke Nick gjøre annet enn å la media høre det de vil høre, at han elsker Amy.

Amy er den perfekte kone. Hun har flott ansikt, hår og kropp og er kjent for sine bøker. Hun lever sammen med Nick og alt er flott og fint. Vi får ikke så god oversikt om denne personen før hun forsvinner, men gjennom hele filmen leser hun utdrag fra dagboken sin. Denne dagboken gjør at seerne blir mer og mer sikre på at dette faktisk er et drap av hennes ektemann. Hun legger ut ledetråder til Nick som skulle være til den perfekte anledningen på denne dagen. Dette følger Nick som til slutt finner ut hva hans kone driver med. Hun har spilt død. Dette fordi hun har funnet ut at Nick var utro og skulle hevne seg. Før hun stikker av knuser hun gjenstander i huset, tapper seg for blod for så å kaste det på gulvet og så tørke elendig opp for at politiet skal tro dette er et drap av ektemannen. Hun bruker Nick’s konto til å betale alt og får underskrifter av mannen han ikke var klar over var for. Samtidig faker hun sin graviditet, for å få ekstra sympati av media når hun «forsvinner». Når Amy plutselig en dag kommer tilbake later hun som at hennes ekskjæreste har voldtatt henne. Hun får media på sin side, igjen, og Nick kan ikke annet en å beholde hun.

Ekteskapet til de to har aldri vært bra. De har stadig hatt konflikter og vokst fra hverandre. Nick ble utro og Amy fant ut av det som gjorde hun måtte ta hevn. I samfunnet rundt virker de som det perfekte par og media hisses opp da Nick ikke virker bekymret når kona forsvinner, noe hun visste kom til å skje. Samtidig når media er i mot Nick kommer det frem at Amy var gravid når hun forsvant, noe hun også fant på med hjelp av en urinprøve av sin gravide venninne Nick aldri hadde hørt om. Når de på slutten av filmen er samboere igjen kan ikke Nick annet enn å beholde dette beistet av en kvinne, bare fordi at media og hele verden ikke skal reagere.

I analysen min har jeg funnet ut at denne filmen har veldig mange trekk som gjør at det blir mye å fortelle. Det er mye som skjer gjennom hele filmen, og det kryr av symbol og hint som man i ettertid skjønner hadde en sammenheng. Om jeg hadde sett denne filmen en gang til hadde jeg lagt mer merke til disse trekkene og gjort at jeg hadde skjønt filmen bedre enn første gang jeg så den. 

- Ingrid P

Charlie Hebdo, ytringsfrihet?..

Vi fikk i oppgave om å svare på noen spørsmål om ytringfrihet og om satiremagasinet Charlie Hebdo. I tillegg skulle vi spørre tre personer om de kjente til dette magasinet og hva de synes om å trykke karikaturer av profeten Muhammed.

Hva er ytringsfrihet?
Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å gi uttrykk for det de mener, ønsker å si noe om eller gjennomføre. Den omfatter friheten til å formidle ideer til ytring eller handling, og andres frihet til å motta andres ytringer, som også kan kalles informasjonsfrihet. For at mennesker skal kunne leve sammen trenger vi en viss ytringsfrihet. Ytringfrihet er nødvendig for menneskets søken eller sannhet, den ligger i grunnlag for vår personlige autonomi og frihet og den er en forutsetning av demokrati. 

Hva er Charlie Hebdo?
Charlie Hebdo er et fransk satirisk ukemagasin som fokuserer på vitsetegninger, journalistiske artikler , polemikk og vitser. Magasinet ble grunnlagt i 1992, men har sine røtter som eksisterte i tidligere tid. Den 7.Januar 2015 ble satiremagasinet Charlie Hebdo utsatt for en trist tragedie. Onsdag den 7.Januar tok to tungt bevæpna gjerningsmenn seg inn i lokalene til Charlie Hebdo og dreper ti personer tilknyttet redaksjonen og to politimenn. Gjerningsmennene viste seg å være to brødre som uttalte til vitner at de var fra terrorgruppen al-Qaida. Brødrene ble skutt og drept Lørdag den 10. Januar.




Om du var redaktør av Charlie Hebdo, hadde du trykt karikaturer av Muhammed? Hvorfor/hvorfor ikke?
Nei. Jeg ville ikke ha trykt karikaturer av Muhammed. Dette fordi jeg godtar religioner fra alle kanter i verden og der finnes det ulike lover og regler ulik fra vår egen religion. I Kristendommen, vår religion, er det å tegne eller publisere bilde av Gud helt greit, men i Islam, der Muhammed er profet er dette strengt forbudt. For oss kristne vil det å trykke karikaturer av Muhammed virke helt greit, men for muslimer vil det føles rasistisk og krenkende. Dette kan føre til demonstrasjoner og krig noe vi alle i verden kjemper i mot.


Spør tre personer om;
 - Kjenner du til Charlie Hebdo? Hva er det?
1. ''Ja, det er et tegneserieblad.''
2. ''Ja, Charlie Hebdo er et satiremagasin, der de provoserer fram med karikaturtegninger fra ulike religions-bilder.''
3. ''Ja, fransk satiremagasin.''

 - Er det riktig å trykke tegninger av Muhammed? Hvorfor/hvorfor ikke?
1. ''Nei. Gjør narr av andre sine lover innen sin religion.''
2. ''Jeg har ikke noe i mot det, men jeg synes det er provoserende og unødvendig ovenfor religionen til Muhammed altså Islam, for hvorfor må man provosere fram demonstrasjoner og krig som verden i dag kjemper mot.''
3. ''Det er like riktig det, som alt annet de tegner. Det er greit om det ikke sårer noen, noe som det tydeligvis gjør.''

Kilder:
https://snl.no/ytringsfrihet 
https://snl.no/autonomi
https://snl.no/demokrati
http://no.wikipedia.org/wiki/Charlie_Hebdo
https://snl.no/polemikk
https://snl.no/al-Qaida

- Ingrid P

Sosiale medier

Vi fikk i oppgave om å skrive om de mest populære sosiale medier i Norge, i min krets og hva vi selv bruker av sosiale medier. Vi fikk også en ekstra oppgave som gikk ut på å finne hvilke medier som blir nedprioritert på bekostning av sosiale medier.
Sosiale medier er nettbaserte tjenester og medier (kanaler eller plattformer) som ved hjelp av internett eller webbasert teknologi fører til samhandling mellom to eller flere brukere.

Facebook - er kongen og flaggskipet av alle sosiale medier og inne på denne plattformen kan du kommunisere med hele verden. I 2014 hadde Facebook 1,32 milliarder aktive brukere månedlig. Facebook er et sosialt medie som blir brukt av mennensker fra 12-årsalderen og opp til rundt 80. Det vil si de har en rekke mennesker som gjør at det blir til den største.

Instagram - er en morsom, kjapp og flott måte og dele livet ditt med familie, venner og kjente via bilder. Her kan du legge ut bilder eller video. Du kan også sette på et filter som passer stemningen. Instagram har i dag 150 millioner registrerte brukere.

Snapchat - er en bildedelingstjeneste der du kan sende bilder til venner som kan kun sees i 1-10 sekunder før de forsvinner for evig. Snapchat har over 100 millioner aktive brukere i måneden og det blir send over 400 snaps hver dag. Snapchat har mest unge brukere.

Twitter - er et amerikansk nettsamfunn som lar brukere sende og lese andre brukere sine oppdateringer, også kalt tweets. Twitter har over 340 millioner tweets daglig og rundt 500 millioner brukere.(2012) Twitter hadde større populasjon før enn nå. 

Hvilke sosiale medier er mest populære?

- I Norge?

Jeg vil som sagt legge Facebook øverst her. Dette er pga at Facebook har brukere fra alle aldersgrupper og scorer fordi det er bilder og teskt på samme nettsted, samtidig at du kan snakke med venner og kjente. I tillegg har vi også Instagram, Snapchat, Twitter, Yumblr, Skype, Linkedin og Pinterest. 

- I min krets

I min krets vil jeg toppe Instagram. Her deler vi masse bilder fra mat til fjellturer og noen er mer aktive enn andre. Vi liker, kommenterer, og følger de vi ser har samme interesse eller knipser fine bilder. Snapchat og Facebook ligger også veldig høyt her. Twitter er det blitt mindre av men vi bruker det litt fortsatt bare for å sjekke. Tumblr, WeHeartIt, Vine og ASK er også populært i min krets.

- Hva bruker du?

Øverst på listen av sosiale medier jeg bruker mest er Snapchat og Facebook. Jeg er også en flittig bruker av Instagram men er ikke så aktiv med å legge ut bilder som for eksempel rosabloggere er.

Hvilke medier nedprioriteres på bekostning av sosiale medier?
For det første er det nok aviser og bøker som blir nedprioritert på bekostning av sosiale medier.  Dette fordi media har fått nettaviser og faktasider på nettet. Det er lettere og finne fram det du er ute etter og siden sosiale medier blir ofte brukt nå til dags er det første vi sjekker nettet, siden vi alltid har mobil, iPad eller PC lett tilgjengelig. Det er også andre ting som blir nedprioritert på bekostning av sosiale medier. Vi har en rekke ''streaming''-tjenester som går ut på å streame bilder, musikk eller filmer/serier, som for eksempel Netflix fremfor DVD eller Spotify fremfor CD-spillere. Radio er også en ting vi nedprioriterer fordi det nå finnes tjenester på mobil og nett for radiokanaler.

Kilder:
https://snl.no/Sosiale_medier
https://metronet.no/statistikk-sosiale-medier-2014/
http://no.wikipedia.org/wiki/Instagram
http://buzzit.no/9-snapchat-triks-alle-burde-kunne12
http://no.wikipedia.org/wiki/Twitter
http://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8mming

- Ingrid P