Den fjerde statsmakt

Den fjerde statsmakt er en betegnelse om pressen og andre massemedier som TV, radio, aviser, ukeblader osv.. Pressen sin rolle blir da særlig sett på som en kritiker og en overvåker, og blir en maktfaktor i samfunnet vårt. Medier drives uavhengig av staten og er derfor ikke naturlig en egentlig statsmakt, men på grunn av sin store makt i offentligheten og blant folk flest blir de ofte kalt ''den fjerde statsmakt''. De andre statsmaktene i Norge er Den utøvende (Kongen, ved regjeringen), Den lovgivende (Stortinget), og Den dømmende (domstolene).

Medias ''vaktbikkje-funksjon'' er en måte å si at mediene passer på at de som ikke har mulighet til å ytre seg, likevel får det, og at det som skjer bak murene kommer ut i lyset. Minoritetsgrupper, de som ikke kan stemme og eldre folk er noen eksempler som trenger vaktbikkjefunksjonen. I et demokrati skal alle samfunnsgrupper ha mulighet til å delta på den offentlige arenaen, og siden media overvåker og kontrollerer de tre formelle statsmaktene har mediene en vaktbikkjefunksjon. Siden dette er samfunnsgrupper som ofte blir glemt, er vaktbikkjefunksjonen svært viktig.

Mediemakt er et uttrykk som forteller oss at media har muligheten til å påvirke oss og andre. Media har en makt og gjennom ulike artikler kan makten brukes til å endre vårt og andres syn og meninger. Makten mediene har gjennom dagsorden og portvaktfunksjonen kan vi kalle viljesmakt. Det er en synlig makt og de som jobber innenfor media har makt til å publisere og vise det de vil samtidig som de kan prioritere ting overfor andre ting. Det kan for eksempel vise til en sak om terrorisme overfor en sak om Norske Talenter. En journalist har for eksempel lov til å velge saker og viklinger. Vi har også noe som kalles definisjonsmakt og denne typen makt er ikke mulig å knytte til et bestemt sted eller en bestemt person. Den ligger over alt, for eksempel hvordan språket blir brukt eller i hvilke mennesketyper som kommer på tv. Strukturmakt er en makt som ikke handler om at en person får viljen sin, men at en overordnet struktur skaper maktforhold. De har for eksempel kontroll over store andeler publikumsmarked og konkurransefortrinn og har en stor fordel når de skal selge reklameplass, spre informasjon eller markedsføre nye produkter fra konsernet.

Kilder sitter ofte med stor makt og kan kjøpe seg plass hos journalisten. Dette kalles Kildemakt. Journalisten kan tjene ganske mye penger om kilden har voldsom interessant informasjon å gi. Vi har også episoder der kilden kan ta med seg journalister utenlands for å vise dem virkeligheten. De fleste opplysninger er laget av kilder og ikke selve journalisten, som gjør at journalisten velger å bruke denne kilden. Dette gjør at kilden får makt.

VG (Verdens Gang) er en norsk riksdekkende tabloidavis som utkommer både i papir og i elektronisk form, og ble grunnlagt 23.Juni 1945. Fra 1981 og fram til 2010 var VG Norges største avis målt i opplag, men i 2010 ble de forbigått av Aftenposten. Torry Pedersen er ansvarlig redaktør og administrere direktør. I 2013-2014 hadde papirutgaven en nedgang på hele 15% som er den største nedgangen av dagsavisene.

NRK er et norsk statlig kringkastingsselskap som kringkaster innen radio, fjernsyn og nye medier. NRK ble grunnlagt 1.Juli 1933. Etter samme modell som BBC bygger NRK på prinsippene til en allmennkringkaster. NRK er medlem av Den Europeiske kringkastingsunion og er Norges største mediebedrift med ca 3 500 ansatte(2011). NRK består i 2012 av tre riksdekkende TV-kanaler (NRK1, NRK2 og NRK3/NRK Super), tre riksdekkende radiokanaler (NRK P1, P2 og P3), og nettstedet NRK.no med tilhørende nettsatsinger som Yr.

P4NORGE er en norsk kommersiell riksdekkende radiostasjon og ble lansert 15.September 1993. P4 er heleid av Modern Times Group og har sitt hovedkontor på Lillehammer samt regionkontor i Oslo, Bergen, Tromsø og Kristiansand. Kanalen sender i det femte riksnettet (FM5-nettet).


Kilder er linket i innlegget 

- Ingrid P