Mediekonsern og mediemangfold i Norge

Vi fikk i oppgave å finne ut de tre største private mediekonsernene i Norge samt at vi skulle finne eiere av disse. Vi skulle også nevne de viktigste ordningene for mediemangfold i Norge. De største private mediekonserner vi har i Norge er Schibsted, TV2 Gruppen (Telenor) og Amedia. Jeg setter Telenor i parentes fordi det er diskusjoner om man kan kalle Telenor for et mediekonsern. Jeg velger å ta det bort fordi halvparten av eierne er staten selv (54%) som gjør at jeg ikke vil se på det som et privat mediekonsern. 

SCHIBSTED – er et internasjonalt mediekonsern med 6800 ansatte i 30 land som for eksempel Mexico, Malaysia, Brasil og Norge. Schibsted i Norge ble etablert våren 2012 og består av over 3000 ansatte. Deres målsetning er å bygge digitale mediehus i verdensklasse samtidig som de vil styrke sine rene nettsatsinger. Strategien deres går ut på å bli en global leder innen media, noe som de deler inn i tre elementer; rubrikkannonser, vekst og mediehus. Schibsted består av mediehusene VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Finn.no, samt at vekstmiljøet Schibsted Vekst, trykkerikonsernet Schibsted Trykk, annonsenettverket webtraffic og en rekke andre fellesfunksjoner også inngår. Schibsted har som de fleste mediekonsern ikke bare en eier. Schibsted eies av Blommenholm Industrier (26%), Folketrygdfondet (6%), Nya Wermlands-Tidningens AB (4%) som er en svensk avis og Goldman Sachs (3%) som er en amerikansk bank.
Schibsted er også et børsnotert selskap.

TV 2 GRUPPEN – startet med bare en kanal (TV 2) i 1992 og dette var landets første allmennkringkaster. Siden da har mye skjedd, kanalen er for eksempel ikke lenger konsesjon for kommersiell allmennkringkasting men har en avtale med staten som gir kanalen status som formidlingspliktig allmennkringkaster. TV 2 - gruppen driver også nisjekanaler som for eksempel TV 2 Zebra, Bliss, Nyhetskanalen og Sportskanalen. De driver også strømmetjenesten TV2 Sumo og nettstedet TV2.no. TV 2 gruppen er eid av det danske mediekonsernet Egmont (Danmark). Selskapet ble også eid av A-pressen (nå Amedia) fram til 2012.

AMEDIA – er landets største utgiver av lokale medier.
Hver dag har Amedia redaksjonelle

medarbeidere til stede i lokalsamfunn over hele landet for å rapportere om ulike hendelser. De bidrar også til å skape lokale markedsplasser gjennom å koble lokale næringsdrivende med kunder. Deres kjernekompetanse er å innhente, tilrettelegge, produsere og distribuere innhold på alle plattformer. Amedia er kjent for sine 66 lokalaviser, deriblant Drammens Tidende, Romerikes Blad, Bergensavisen....
Amedia har også 12gratisavsier, Nettavisen, Origo.no og 1881.
Amedia er eid av LO og tilsluttede forbund (45%),
Telenor (44%), Amedia AS (8%) og Fritt Ord (3%).

MEDIEMANGFOLD I NORGE

Lokalt mediemangfold er en bærebjelke for demokratiet. Et demokrati handler ikke bare om et fungerende folkestyre men også om frihetene til å ha tilgang til ulike synspunkter og stemmer. Mediemangfoldet er derfor viktig for demokrati og ytringsfrihet og heldigvis har vi flere virkemidler som skal ta vare på dette:

Medieeierskapsloven - har som formål å sikre ytringsfriheten. Det er en norsk lov som gir Medietilsynet tilgang til å gripe inn i medieforetak om det foregår sterk eierkonsentrasjon i mediene, altså; de kan sette en grense over hvor stor del av de norske mediene ett selskap kan eie. Samtidig passer de på om mediemangfoldet blir svekket og legger til rette et mangfold for mediene. En generell regel i loven sier: ''Ingen kan kontrollere mer enn en tredel av de samlede avisopplaget, mer enn en tredel av tv-seerne, eller mer enn en tredel av radiolyttere i landet.'' (Mediemøter2 - side 88)

Redaktørplakaten - er en avtale mellom Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening. Den går ut på at redaktøren selv har ansvar for avisens innhold. Dette fører med at eierne ikke skal blande seg inn i avisens daglige drift. Redaktøren blir valgt av eierne og det er redaktøren selv som deler avisens grunnsyn, og om redaktøren ikke er enig i avisens grunnsyn må han eller hun trekke seg. Om et medium anklages for lovbrudd er det også redaktøren som stilles for retten. I 2007 ble denne loven så viktig at det ble bestemt ar det ikke bare skulle være en avtale, men en del av den norske loven. Dette er viktig fordi redaktøren skal ha et ansvar og frihet til å redigere avisen.

Pressestøtten - er et statlig økonomisk tilskudd til noen aviser. Dette er for at ingen aviser får monopol eller blir dominerende. Det gis pressestøtte for å sikre flere aviser. Pressestøtte er delt inn i to; direkte pressestøtte og indirekte pressestøtte. Direkte pressestøtte bevilges over statsbudsjettet samt at de gir tilskudd til medieforskning og etterutdanning, tilskudd til samiske aviser og innvandrerpublikasjoner, tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark. Indirekte pressestøtte gis i form for mva-fritak på aviser i tidsskrift. Dette dekker ikke elektroniske aviser og ukeblad.

Kilder
Markert i blått
Mediemøter2 -kap 9

- Ingrid P

JANUAR 2026

Helt siden internettet oppstod, ca 1980-tallet, har det både forandret mennesket og verden. Vi kan ikke tenke oss hvordan verden ville sett ut uten Internett, og vi bruker mer Internett en noen gang. Internettet har skapt en hurtig og ny forbindelse mellom alle verdens land, som betyr at vi har modernisert den. Både Internett og teknologi forandrer seg hele tiden og hvert år kommer det ut nyoppdagende ideer. I denne oppgaven skal jeg skrive om hvordan Internett og teknologi forandrer seg på 10år. Hva vil skje med verden i 2026?

  

Året er 2026. På disse 10 årene har mye allerede forandret seg. 10år har gått og ny forskning har ført til at mennesket og verden har tatt et nytt fremskritt innen Internett og teknologi. I 2026 er livet mye enklere. I 2026 kan lykke bli kjøpt på Internett og du trenger ikke lengre å forlate huset. Om kjøleskapet begynner og tømmes kan du med få tastetrykk bestille varer gjennom Internett og få varene skrevet ut hjemme hos deg selv på en slags 3D-printer. Disse matvarene er likevel som de du kjøper på butikken, bare at det foregår på en enklere måte.

Det blir også skapt en ny form for hvitevarer, kjøleskap, komfyrer etc. Om vi tar kjøleskapet som eksempel kommer denne selvsagt til å være i stand til å oppbevare matvarer som før. Men kjøleskapet vil også ha en del andre funksjoner som blant annet et stereoanlegg, PC eller nettbrett eller at du rett og slett kan ringe naboen med det.

Huset trenger heller ikke lengre å vaskes eller støvsuges. Du vil få en velutdannet robot som fikser alt fra smuss til støv. Du trenger derfor ikke tenke på hvordan huset ser ut når du kommer hjem fra jobb, for du kan nemlig programmere roboten inn at den rydder og vasker til et bestemt tidspunkt.

I 2016 har en rekke biler det vi kaller en GPS. Den har kontakt med satellitter ute i verdensrommet. I 2026 tror jeg at denne vil bli forbedret på mange områder. Den kan for eksempel gjøre at et mindre antall biler blir involvert i bilulykker og at du inngår trafikkaos. Satellittsignalene vil også si i fra om noe mangler i huset, lyspærer o.l. eller om noe er snart ‘’ute av drift’’.

Holograpic teknologi

Nåtidens PC, TV og mobiler vil heller ikke bli så mye brukt i 2026. Disse kanalene blir laget om til Holograpic TV, PC og mobil. Dette er altså en skjerm i lufta som fungerer akkurat på samme måten som et nettbrett eller smarttelefon nå i dag. Skjermen kan du se rett gjennom og tekster «svever» på en måte i lufta. Du trenger heller ikke å bruke fingrene til å taste, men du kan skrive ved hjelp av tankene du har i hodet, eller ved muntlig tale.

I 2026 kommer både mennesket og verden til å bli forandret av teknologien og internettet. Trådløst Internett blir å kunne finne overalt i hele verden og flere vil bli knyttet til kommunikasjonen via teknologi. Det vil bli et større område med medier og de utvikler seg hver dag. I 2026 har mye skjedd, men det vil i de neste år fortsette å utvikle seg, kanskje for mye…

- Ingrid P.

Min PR-strategi til Piratpartiet

Det er 7 dager til valget og Piratpartiet har spurt meg om hjelp. De sliter med å få fram sine viktigste budskap og alle statistikker synker. En PR-strategi trengs NÅ, og jeg er på saken!

Mitt største mål med denne oppgaven er å få Piratpartiet til å bli med i kampen om å bli de største. Piratpartiet er ikke så like godt kjent for alle men jeg vil prøve alt jeg kan til å nå frem til en og hver person i denne kommunen. Jeg vil bruke ulike kanaler som gjør at jeg treffer ulike målgrupper, og jeg vil få fram partiets viktigste saker, og prøve å hjelpe de til å få statistikken til å øke. Samtidig vil jeg få flere engasjerte i de viktigste sakene og få de engasjert i politikken vår!

Når jeg sier jeg vil nå hver og en gjennom ulike kanaler mener jeg det at jeg vil bruke de kanalene jeg vet den målgruppen bruker mest. Som vi vet er den største målgruppen mennesker over 18år, de som kan stemme. Men jeg vil samtidig prøve å få flere engasjert i politikk så vil derfor også finne ut hvilke kanaler som blir mest brukt av disse. For ungdommen(18-25) vil jeg først og fremst satse på sosiale medier som nettavis, Facebook, Twitter og Instagram. Dette fordi ungdom nå til dags sjelden går uten mobiltelefon og får derfor med seg mer nyheter på nett enn de voksne. Jeg vil også få med noen ungdommer på laget som kan hjelpe meg med å publisere og fortelle sine nærmeste om hva dere brenner for. For de voksne(25++) vil jeg bruke aviser, magasiner, reklamer og stands. Dette nettopp fordi dette er kanaler som blir mest brukt av voksne og jeg vil derfor treffe de bedre enn gjennom sosiale medier. Disse mediene kan selvsagt også bli brukt av ungdommer. 

I min PR-strategi vil jeg også nevne noen av Piratpartiets negative saker og problem, nettopp fordi jeg også vil fortelle de om hva dere jobber for og imot. Dette er noe som styrker partiet fordi det viser at dere jobber for noe og virkelig brenner for jobben deres. 

Piratpartiets viktigste saker er delt inn i 3 forskjellige faser:
  GRUNNLAG - der de ønsker å gi enkeltpersoner frie ytringer, rettsvern og privatliv. Kollektive rettigheter som arbeiderettighet og forbrukerrettighet. Infrastruktur for samhandling, som transport, kommunikasjon og betalingformidling.
  DEMOKRATI - der de ønsker å etablere demokratiske spilleregler som er tilpasset informasjonsalderen. De mener også at internettet gir nye muligheter og bedre måter å organisere de politiske prosessene. 
  POLITIKK - der de er mer opptatt av å definere prosessene mer enn resultatet. De definerer sine nærliggende områder først, men vil også etablere målsetninger, prosesser og politiske programmer innen andre områder etter hvert som partiet vokser. 
Piratpartiet sier også;
''Piratpartiet står for sterkere sivile retter i form av menings- og ytringsfrihet, åpenhet i stat og forvaltning og mulighet til anonymitet i det offentlige rom og på Internett. Piratpartiet ønsker et fungerende og sterkt personvern for å garantere enkeltindividets mulighet til å ha en privat sfære, utvikling og utfoldelse uten utilbørlig påvirkning fra omverdenen. Vi mener at individet skal ha kontroll over sin egen informasjon og kommunikasjon. Vi mener at enkeltaktører har for sterk forhandlingsposisjon til at individet har reell påvirkning, og at det må regulering til for å kollektivt etablere et minimumskrav til disse avtalene. Vi mener også at infrastrukturene skal være distribuerte, nøytrale og allment tilgjengelig.''

Gjennom min PR-strategi vil jeg oppnå økning på Piratpartiets statistikk og jeg vil se flere ungdommer engasjere seg. Jeg vil få Piratpartiet opp blant de største, og få de til å formidle sakene sine bedre ut blant folk og det ved hjelp av å bruke de kanalene som egner seg best til de forskjellige målgruppene. Mitt største mål er likevel å få flere til å engasjere seg og vite hva Piratpartiet står for!
STEM PIRATPARTIET!


Kilder; MedieMØTER 2

- Ingrid P.

VALGET 2015

Nord-Fron kommune

I Nord-Fron kommune stiller 6 partier til valg, eller som du også kan si; de stiller liste. De politiske partiene er:
  > Senterpartiet
  > Arbeiderpartiet
  > Høyre
  > Kristelig folkeparti
  > Venstre 
  > Fremskrittspartiet
De har til sammen 25 medlemmer. I dag har Olav Røssum fra Senterpartiet makten, og er det vi kaller for en ordfører. Med seg på laget har han varaordfører Ragnar Jakobsen som er fra det politiske partiet Høyre. I kommunen vår er saker som fysisk aktivitet, skole, helse og kultur noen viktige tema. Og selvsagt er våre store naturressurser som landbruk også viktig å ta vare på. Selv om partiene ikke alltid mener det samme klarer de fortsatt å få til mye sammen, noe Olav Røssum selv nevner; 

''Alle parti har mange gode mål som vi prøver å oppnå. Sjølv om vi har ulike politiske prioriteringar, og kan vera usamde om saker som vi drøftar, er det politiske livet i kommunen prega av eit godt samarbeid mellom dei folkevalde. Det gjer at vi saman kan få til mykje.'' 

Oppland fylke
Oppland fylke har noen flere parti som stiller til valg/stiller liste. Disse er: 
  > Arbeiderpartiet
  > De Kristne
  > Demokratene i Norge
  > Fremskrittspartiet
  > Høyre
  > Kristelig Folkeparti
  > Kystpartiet
  > Miljøpartiet De Grønne
  > Pensjonistpartiet
  > Piratpartiet
  > Rødt
  > Senterpartiet
  > Sosialistisk Venstreparti
  > Venstre 
Noen av disse virker sikker ukjent for mange noe som ikke er rart. I fylkeskommunen er det en fylkesordfører som har makten, og i min fylkeskommune, Oppland, er det Gro Lundby, som representerer Arbeiderpartiet, som sitter øverst.
Oppland består for det meste tettsteder og fylkeskommunen fokuserer da mest på å bygge ut disse byene og/eller tettstedene. Samtidig er helse og skoleforbedring viktig. Vi trenger flere helsearbeidere og lærere som gjør at elever og unge skal få fullføre skolegangen uten problemer. Samtidig er jordbruk og omsorg også viktig i fylkeskommunen vår.

Valgkampen nasjonalt
Den nasjonale valgkampen er også viktig fordi det nevnes også saker som er viktig for kommunen og fylkeskommunen. Mens noen av sakene er mindre interessant i de mindre kommunene, finner vi saker som hver og en kommune og fylkeskommune kan kjenne seg igjen i. 
Noen saker som diskuteres nasjonalt som og er viktig for lokalsamfunnet er selvsagt skolegang, helse og omsorg. For stort sett alle parti har noe å si om dette, og de fleste argumentene går under samme kategori. Jeg synes disse temaene er viktige for alle ungdom og barn skal få fullføre skolegangen sin slik de selv ønsker med både gode karakterer, omsorg og helse. 


Media
Når jeg ser gjennom ulike riksdekkende medier som VG og Dagbladet merker jeg at kommunevalget og fylkestingsvalget ikke er noen av de øverste og viktigste sakene. På disse store mediene finner vi som oftest en form for reklame, stem ditt og stem datt i stedet for artikler om hvilket parti som fortjener å sitte i toppen. Lokalmedia derimot, som Dølen og GD har vertfall en og kanskje flere artikler om akkurat dette; hvordan og hvem skal styre kommunen og fylkeskommunen. Vi finner også ulike stemmegivninger om ulike kommuner skal slå seg sammen eller hvem de helst vil se som ordfører. Jeg tror det er lokalmediene som først og fremst skriver om disse to valgene. Når vi nærmer oss Stortingsvalg vil vi helt sikkert se mer til både partier og kjente politiske fjes på både VG og Dagbladet.


Politisk TV-reklame
I mange år har flere land vært skeptiske til å la partienes tilgang til økonomiske ressurser prege valgkampen på tilsvarende måte, men i 2009 åpnet den norske regjeringen for politisk reklame på Frikanalen. Frikanalen er en egen kanal der frivillige organisasjoner kan fremme sine budskap. Både NRK og TV2 har fokus på redaksjonell dekning, som gjør partipolitisk uavhengig.

- Ingrid P. 

Norsk radio- og TVhistorie

Radioens historie - (video)
Radioen var det første massemedium vi hadde. På rundt 1900-tallet oppdaget man at lydbølger kunne sendes gjennom lufta og fanges opp igjen. På få år ble det nye massemediumet utviklet. På 1920-tallet tok det fart i Norge og interessen var stor for den nye oppfinnelsen. I løpet av få år fikk vi kringkastingsselskaper som sendte radioprogram. Noe som var en viktig begrunnelse for å bygge ut radioen i Norge var å kunne sende værvarsler for fiskerne. I 1933 bestemte Stortinget for at all norsk kringkasting skulle skje i statlig regi og Norsk Rikskringkasting (NRK) ble opprettet og fikk monopol på alle radiosendinger i Norge. Det begynte med en kanal i 1933, to i 1984 og i 1993 fikk vi trekanalradioen, den moderne radioen. Opphevelsen av kringkastingsmonopolet først på 1980-tallet var startskuddet for en ny radiotid. I mer enn 50 år var det kun NRK som hadde lov til å lage radio i Norge, før i 1980. Da kom et sterkt politisk ønske om et større kringkastingsmangfold i Norge. Med dette ble det gitt grønt lys til å opprette nær-og lokalradioer, NRK fikk lov til å starte et program 2 og det ble gitt grønt lys for den første riksdekkende kommersielle konkurrenten til NRK, radiokanalen P4. Slik fikk vi på 1980-taller NRK P1 og NRK P2 og en rekke nærradioer landet rundt. I årets løp har P4 fått en kommersiell nabokanal, Radio Norge, mens NRK har P1, P2 og P3 for ungdommer. I løpet av et par tiår ble radioen et utbredt massemedium både i verden og i Norge. Radioen samler nasjonen og nasjonen samler seg rundt radioapparatene. I 1940 kom andre verdenskrig og det å ha kontroll over det nye massemediumet ble ansett som veldig viktig. Radioapperater ble forbudt fordi tyskerne ville at nordmenn skulle høre deres versjon av virkeligheten. Noen våget forstatt og gjemme radioene og fortsette å lytte på radio i hemmelighet. Dette gjorde at radiosendingene fra London ble et viktig holdepunkt i frihetskampen.
Torsdag 19.mai 2011 sluttet Stortinget seg til å digitalisere radiomediet som skisserer overgangen til digital radio i Norge. Fram til 2017 eller 2019 kan du forsatt høre FM-radio (vanlig radio) men du kan også høre radio via nettradio på PC, mobiltelefon og lignende, via en DAB-radio eller via tv og satellitt, kabel eller bakkenettmottaker. Selv om kampen om folks tid blir stadig sterkere klarer radioen seg godt. NRKs radioer er førstevalget og NRK P1 er klart den største radiokanalen i Norge. Nå i dag tilbyr NRK 25 radiokanaler eller tilbud om vi regner med absolutt alt.

Fjernsynets historie - (video)
Først ut var radioene, så begynte forsøkene å sende lyd og bildebølger gjennom lufta. Allerede på 1950-tallet kom de første prøvesendingene for tv, og året etter ble det klart for de ordinære fjernsynssendingene i Norge. Fjernsynet sendte nyheter. filmer, sport, serier, tidsfordriv, useriøst og seriøst. Denne gangen var fjernsynet svart/hvitt men i 1971 diskuterte Stortinget om de skulle innføre fargefjernsyn i Norge. Dette ga store investeringer. Nyttårsaften 1971 hadde kong Olav den årlige nyttårstalen og det ble en tyvstart av de første fjernsynssendingene med farger i Norge. Før dette ble fargene til og med tatt bort om det fantes i programmet. Fra 1972 ble det prøvesendinger i farger, og det ble straks standard. Fra 1975 ble det ordinære farge-tv-sendinger fra NRK. På denne tiden var det bare en TV-kanal og hele Norge så de samme programmene. NRK bygger også ut fjernsynstilbudet og distriktskontorene får også tv-utstyr og lager populære programposter som for eksempel Norge rundt. Desember 1984 kommer direktesendt fjernsyn til Svalbard og med dette regnes utbyggingen av fjernsynet fullført. Helt siden de første sendingene gikk på luften i 1960 er sendenettet bygd ut og i 1984 har et stort flertall av norske husholdninger fått TV-signaler til sitt hus. Ikke før i 2009 fikk alle i Norge et komplett TV-tilbud. Da ga Stortinget en garanti for at alle på sin faste adresse skulle få et fullverdig TV-tilbud. Opp gjennom årene har fjernsyntilbudet vokst og mens du før måtte være tilstede og se tv-programmene akkurat når de ble sendt, kan du nå kjøpe deg en boks med opptaksmuligheter, pauseknapp og varsling. Du har også tilbudet om å bruke nett-TV noe som har blitt veldig populært i disse dager.
NRK får konkurranse
Rundt 1980 ble det vanskelig for teknisk og opprettholde NRK-monopolet og et etnisk ønske om mangfold. De som bodde nær Sverige kjøpte seg svenske antenner og tok den i de svenske TV-kanalene. I Desember 1981 ble kringkastingsmonopolet brutt og kulturminister Lars Roar Langslet la fram listen over dem som skulle få drive forsøksvirksomhet med nærradio og lokalfjernsyn i Norge. Det ble nå mulig og ta inn utenlandske tv-stasjoner via satellitt og i 1988 kom det en egen lov om nærkringkasting. Dette året startet både TV3 og TV Norge med sendinger og ble på kort tid et stort mangfold i tv-tilbudet. Stortinger lyser ut konsesjon for et alternativt riksdekkende TV-tilbud til NRK og i 1991 får TV2 AS konsesjon til å drive riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. 5.september 1992 starter TV2 sine sendinger med hovedsetet i Bergen. TV2 blir raskt et populært alternativ til NRK og kanalen satser både sport, norskprodusert underholdning og aktualitetsprogrammer. Dette gjorde at NRK ble utfordret og måtte skjerpe seg for å beholde sine seere. NRK2 etableres i 1996 for å utvide NRKs TV-tilbud for via en kanal nummer to kan NRK utdype og utvide sitt totale TV-tilbud. I 2007 legger NRK som sitt fjernsynstilbud og lanserer trekanal-fjernsynet. NRK1 forblir det store og brede kanalen, NRK2 fordypningskanalen og NRK3 barnas og ungdommens kanal. NRK legger nå stor vekt på å være et tilbud fra hele landet til hele landet. De har et sterkt distriktsnett og kan speile Norge på en måte som svært mange norske TV-seere setter pris på. Selv om NRK ikke er et kommersielt alternativ for norske TV-seere er de finansiert gjennom en kringkastingsavgift eller lisens som alle i Norge med fjernsynsapparat må betale. NRK er likevel den største norske TV-kanal med en markedsandel på 31,8%.

- Ingrid P

Den fjerde statsmakt

Den fjerde statsmakt er en betegnelse om pressen og andre massemedier som TV, radio, aviser, ukeblader osv.. Pressen sin rolle blir da særlig sett på som en kritiker og en overvåker, og blir en maktfaktor i samfunnet vårt. Medier drives uavhengig av staten og er derfor ikke naturlig en egentlig statsmakt, men på grunn av sin store makt i offentligheten og blant folk flest blir de ofte kalt ''den fjerde statsmakt''. De andre statsmaktene i Norge er Den utøvende (Kongen, ved regjeringen), Den lovgivende (Stortinget), og Den dømmende (domstolene).

Medias ''vaktbikkje-funksjon'' er en måte å si at mediene passer på at de som ikke har mulighet til å ytre seg, likevel får det, og at det som skjer bak murene kommer ut i lyset. Minoritetsgrupper, de som ikke kan stemme og eldre folk er noen eksempler som trenger vaktbikkjefunksjonen. I et demokrati skal alle samfunnsgrupper ha mulighet til å delta på den offentlige arenaen, og siden media overvåker og kontrollerer de tre formelle statsmaktene har mediene en vaktbikkjefunksjon. Siden dette er samfunnsgrupper som ofte blir glemt, er vaktbikkjefunksjonen svært viktig.

Mediemakt er et uttrykk som forteller oss at media har muligheten til å påvirke oss og andre. Media har en makt og gjennom ulike artikler kan makten brukes til å endre vårt og andres syn og meninger. Makten mediene har gjennom dagsorden og portvaktfunksjonen kan vi kalle viljesmakt. Det er en synlig makt og de som jobber innenfor media har makt til å publisere og vise det de vil samtidig som de kan prioritere ting overfor andre ting. Det kan for eksempel vise til en sak om terrorisme overfor en sak om Norske Talenter. En journalist har for eksempel lov til å velge saker og viklinger. Vi har også noe som kalles definisjonsmakt og denne typen makt er ikke mulig å knytte til et bestemt sted eller en bestemt person. Den ligger over alt, for eksempel hvordan språket blir brukt eller i hvilke mennesketyper som kommer på tv. Strukturmakt er en makt som ikke handler om at en person får viljen sin, men at en overordnet struktur skaper maktforhold. De har for eksempel kontroll over store andeler publikumsmarked og konkurransefortrinn og har en stor fordel når de skal selge reklameplass, spre informasjon eller markedsføre nye produkter fra konsernet.

Kilder sitter ofte med stor makt og kan kjøpe seg plass hos journalisten. Dette kalles Kildemakt. Journalisten kan tjene ganske mye penger om kilden har voldsom interessant informasjon å gi. Vi har også episoder der kilden kan ta med seg journalister utenlands for å vise dem virkeligheten. De fleste opplysninger er laget av kilder og ikke selve journalisten, som gjør at journalisten velger å bruke denne kilden. Dette gjør at kilden får makt.

VG (Verdens Gang) er en norsk riksdekkende tabloidavis som utkommer både i papir og i elektronisk form, og ble grunnlagt 23.Juni 1945. Fra 1981 og fram til 2010 var VG Norges største avis målt i opplag, men i 2010 ble de forbigått av Aftenposten. Torry Pedersen er ansvarlig redaktør og administrere direktør. I 2013-2014 hadde papirutgaven en nedgang på hele 15% som er den største nedgangen av dagsavisene.

NRK er et norsk statlig kringkastingsselskap som kringkaster innen radio, fjernsyn og nye medier. NRK ble grunnlagt 1.Juli 1933. Etter samme modell som BBC bygger NRK på prinsippene til en allmennkringkaster. NRK er medlem av Den Europeiske kringkastingsunion og er Norges største mediebedrift med ca 3 500 ansatte(2011). NRK består i 2012 av tre riksdekkende TV-kanaler (NRK1, NRK2 og NRK3/NRK Super), tre riksdekkende radiokanaler (NRK P1, P2 og P3), og nettstedet NRK.no med tilhørende nettsatsinger som Yr.

P4NORGE er en norsk kommersiell riksdekkende radiostasjon og ble lansert 15.September 1993. P4 er heleid av Modern Times Group og har sitt hovedkontor på Lillehammer samt regionkontor i Oslo, Bergen, Tromsø og Kristiansand. Kanalen sender i det femte riksnettet (FM5-nettet).


Kilder er linket i innlegget 

- Ingrid P

Youtuber

En ''Youtuber'' er et av Norges nyeste yrker. Yrket går ut på å blogge gjennom å legge ut videoer på nettstedet Youtube, som helt klart er ett av det mest brukte sosiale medier blant barn og unge. Det kan være alt fra en sminkevideo til en parodi av en sangtekst fremført på et humoristisk vis. I Norge i dag er det kun noen hundre som jobber som en Youtuber, og de fleste startet dette yrket fordi det er gøy og underholde andre, men det kan også være noe man jobber fulltid for. Noen kjente YTers er FRIKK, PewDiePie  og PistolShrimps.

PewDiePie

   Innholdet og sjangeren til de mest kjente YTers i Norge og i verden er musikkvideoer, humoristiske tegnefilmer, parodier, sminketips, stunts og videoer der de filmer sine gamingskills. For de fleste så er nok sminke og hår noe vi jenter ser på, og blir som oftest utført av de kjente rosabloggerne. Stunts og spill ligger mer på guttesiden og blir utført av spillegutter selv, som også lager stuntvideoer og morsomme parodier.
   Ny teknologi gjør at det blir lettere å bruke og du får mer tilgang til det du vil se eller høre på. Vi har for eksempel  Vimeo og Youtube som gjør det lettere for oss og bestemme selv hva vi vil se på, som gjør at vi bytter ut TV med PC. Disse mediene gjør også at vi kan lage våre egne videoer. Vi har også Spotify som lar deg spille av musikken du vil høre på i stedet for å bla gjennom alle radiokanaler for å finne favorittsangen. Dette gjør at den nye teknologien endrer bruksmønstrene for mediene våre, fordi vi ikke lengre trenger sjekke tv-guiden bak i avisen eller finne ut når de har topp50 spillende på P3.
   Det kan bli følger for brukere som utvikler og lager medieinnhold selv. Dette fordi de går sin egen vei og gjør akkurat det de selv vil. Det kan føre til at de sender ut feil informasjon som gjør at mottaker kan oppfatte filmen helt annerledes enn det senderen oppfatter. Når videoklipp, bilder, nyheter og program skal ut på ulike TV kanaler må det først godkjennes. Det er ikke alt som er like bra og vise på TV. Men er du en egen bruker og lager medieinnhold selv velger du dette og du får publisert lett. Selvsagt er dette også postitiv. Du får lettere publisert, som gjør at du kommer lettere ut i verden. Om du for eksempel har veldig lyst til å bli en popstjerne, er det å legge ut en sangvideo på Youtube en stor sjanse til å bli lagt merke til. Det å utvikle og lage medieinnhold selv er kreativ, morsomt, lærerikt men også en risiko.

Vi fikk også i oppgave om å prøve oss som YTers. I filmen vi laget spiller Tora reporter i programmet ''SingIt'', der hun har besøk av Eirin som spiller Nicki Minaj. Videoen går på engelsk som er et internasjonal språk og kan derfor blir forstått av personer over hele verden. Vi avsluttet videoen med en sang. Her er vårt resultat;

- Ingrid P