Mediekonsern og mediemangfold i Norge

Vi fikk i oppgave å finne ut de tre største private mediekonsernene i Norge samt at vi skulle finne eiere av disse. Vi skulle også nevne de viktigste ordningene for mediemangfold i Norge. De største private mediekonserner vi har i Norge er Schibsted, TV2 Gruppen (Telenor) og Amedia. Jeg setter Telenor i parentes fordi det er diskusjoner om man kan kalle Telenor for et mediekonsern. Jeg velger å ta det bort fordi halvparten av eierne er staten selv (54%) som gjør at jeg ikke vil se på det som et privat mediekonsern. 

SCHIBSTED – er et internasjonalt mediekonsern med 6800 ansatte i 30 land som for eksempel Mexico, Malaysia, Brasil og Norge. Schibsted i Norge ble etablert våren 2012 og består av over 3000 ansatte. Deres målsetning er å bygge digitale mediehus i verdensklasse samtidig som de vil styrke sine rene nettsatsinger. Strategien deres går ut på å bli en global leder innen media, noe som de deler inn i tre elementer; rubrikkannonser, vekst og mediehus. Schibsted består av mediehusene VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Finn.no, samt at vekstmiljøet Schibsted Vekst, trykkerikonsernet Schibsted Trykk, annonsenettverket webtraffic og en rekke andre fellesfunksjoner også inngår. Schibsted har som de fleste mediekonsern ikke bare en eier. Schibsted eies av Blommenholm Industrier (26%), Folketrygdfondet (6%), Nya Wermlands-Tidningens AB (4%) som er en svensk avis og Goldman Sachs (3%) som er en amerikansk bank.
Schibsted er også et børsnotert selskap.

TV 2 GRUPPEN – startet med bare en kanal (TV 2) i 1992 og dette var landets første allmennkringkaster. Siden da har mye skjedd, kanalen er for eksempel ikke lenger konsesjon for kommersiell allmennkringkasting men har en avtale med staten som gir kanalen status som formidlingspliktig allmennkringkaster. TV 2 - gruppen driver også nisjekanaler som for eksempel TV 2 Zebra, Bliss, Nyhetskanalen og Sportskanalen. De driver også strømmetjenesten TV2 Sumo og nettstedet TV2.no. TV 2 gruppen er eid av det danske mediekonsernet Egmont (Danmark). Selskapet ble også eid av A-pressen (nå Amedia) fram til 2012.

AMEDIA – er landets største utgiver av lokale medier.
Hver dag har Amedia redaksjonelle

medarbeidere til stede i lokalsamfunn over hele landet for å rapportere om ulike hendelser. De bidrar også til å skape lokale markedsplasser gjennom å koble lokale næringsdrivende med kunder. Deres kjernekompetanse er å innhente, tilrettelegge, produsere og distribuere innhold på alle plattformer. Amedia er kjent for sine 66 lokalaviser, deriblant Drammens Tidende, Romerikes Blad, Bergensavisen....
Amedia har også 12gratisavsier, Nettavisen, Origo.no og 1881.
Amedia er eid av LO og tilsluttede forbund (45%),
Telenor (44%), Amedia AS (8%) og Fritt Ord (3%).

MEDIEMANGFOLD I NORGE

Lokalt mediemangfold er en bærebjelke for demokratiet. Et demokrati handler ikke bare om et fungerende folkestyre men også om frihetene til å ha tilgang til ulike synspunkter og stemmer. Mediemangfoldet er derfor viktig for demokrati og ytringsfrihet og heldigvis har vi flere virkemidler som skal ta vare på dette:

Medieeierskapsloven - har som formål å sikre ytringsfriheten. Det er en norsk lov som gir Medietilsynet tilgang til å gripe inn i medieforetak om det foregår sterk eierkonsentrasjon i mediene, altså; de kan sette en grense over hvor stor del av de norske mediene ett selskap kan eie. Samtidig passer de på om mediemangfoldet blir svekket og legger til rette et mangfold for mediene. En generell regel i loven sier: ''Ingen kan kontrollere mer enn en tredel av de samlede avisopplaget, mer enn en tredel av tv-seerne, eller mer enn en tredel av radiolyttere i landet.'' (Mediemøter2 - side 88)

Redaktørplakaten - er en avtale mellom Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening. Den går ut på at redaktøren selv har ansvar for avisens innhold. Dette fører med at eierne ikke skal blande seg inn i avisens daglige drift. Redaktøren blir valgt av eierne og det er redaktøren selv som deler avisens grunnsyn, og om redaktøren ikke er enig i avisens grunnsyn må han eller hun trekke seg. Om et medium anklages for lovbrudd er det også redaktøren som stilles for retten. I 2007 ble denne loven så viktig at det ble bestemt ar det ikke bare skulle være en avtale, men en del av den norske loven. Dette er viktig fordi redaktøren skal ha et ansvar og frihet til å redigere avisen.

Pressestøtten - er et statlig økonomisk tilskudd til noen aviser. Dette er for at ingen aviser får monopol eller blir dominerende. Det gis pressestøtte for å sikre flere aviser. Pressestøtte er delt inn i to; direkte pressestøtte og indirekte pressestøtte. Direkte pressestøtte bevilges over statsbudsjettet samt at de gir tilskudd til medieforskning og etterutdanning, tilskudd til samiske aviser og innvandrerpublikasjoner, tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark. Indirekte pressestøtte gis i form for mva-fritak på aviser i tidsskrift. Dette dekker ikke elektroniske aviser og ukeblad.

Kilder
Markert i blått
Mediemøter2 -kap 9

- Ingrid P